21 år, pressa og litt stressa

Vår generasjon har fått gleden av å oppleve et samfunn full av muligheter. Vi kan gjøre så og si hva vi vil, og vi kan gjøre det når vi vil. Er du 19 eller 31 år? Det spiller ingen rolle. Utdanning har du mulighet til å ta uansett. Men har det seg slik at disse frie tøylene for valg bare skaper et enda større press for vår generasjon til å skulle prestere best?

For et par uker tilbake fikk vi i oppgave om å skrive et blogginnlegg om “et problem vi ønsker å løse”. Etter mye om og men bestemte jeg meg for å skrive om noe jeg selv anser som et problem med meg selv og min generasjon. Ikke nødvendigvis et problem som kan bli løst, men som bør debatteres. Den handler om å være 21 år, pressa og litt stressa. Se for deg følgende:

Yes, du er ferdig med 13 års skolegang. Videregående er ferdig og du avsluttet det hele med ditt livs party, kalt russetiden. Men nå er tiden inne for å bli voksen. Du skal inntre voksenlivet, et ukjent territorium som du bare har blitt fortalt om fra de andre voksne. Men du lever i 2016 og verden ligger foran dine føtter. Du har muligheten til å gå ut å kjenne på hva verden har å by på; hva dine valgmuligheter er.  

Men har det seg slik at vår generasjon føler selv at vi er så heldige? For vi vil jo ha muligheten til å kapre oss drømmejobben; ja mulighetene vokser nærmest på trær. Det eneste du kanskje ikke var så forberedt på var at det stilles en hel rekke krav til deg. Krav om gode karakterer og relevant erfaring. For å ikke glemme frivillige verv og engasjement i regi av skolen. Helst en mastergrad også. Foruten disse kan du bare glemme å få drømmejobben. Og sånn blir ofte drømmene våre tatt fra oss på et blunk. Eller verre: Drømmene skremmer oss før vi våger å prøve.

“Vil du nå langt må du jobbe hardt nok for det. Men da hjelper det ikke å bare være nest best.”

books-927394_1920

Bilde link

Generasjon prestasjon
Generasjon prestasjon handler om det at det ikke holder å bare være bra, man skal nemlig være best. Vår generasjon har vokst opp med uendelige muligheter om skole og yrkesretning. Men i den forbindelse påhviles det også et enormt ansvar og forventinger til en selv. For vil du nå langt må du jobbe hardt nok for det. Og det er jo en ærlig sak. Men da hjelper det ikke å bare være nest best.

Tanken om å skulle bli best kommer nok til fordel for mange. Da vil man finne en indre motivasjon til å ikke bare prestere godt, men faktisk best, å lykkes deretter. For andre derimot, vil denne ideen bli en påkjenning. Stress, utmattelse og tristhet er komponenter som kan bli en følge av dette, og press som stammer fra nære relasjoner, media eller samfunnet forøvrig. I verste tenkelig utfall vil dette kunne utarte seg til å bli en alvorlig, psykiske lidelse. Er det virkelig sånn vi vil at vår generasjon skal oppleve det å være ung med mange valgmuligheter?

“Flink pike” syndromet
Problemet ligger jo heldigvis ikke i de valgmulighetene vi har. Tvert i mot. Friheten til å bestemme sin egen fremtid gir oss muligheten til å realisere våre visjoner og mål. Vi kan alle finne noe vi liker å gjøre, og det er betryggende. Det virkelige problemet ligger i hvordan noen av oss håndterer disse mulighetene, eller presset om du vil, ganske så dårlig. Resultater blir ofte målt i karakter, antall km på mølla, fettprosent eller i antall “likes” på Instagram. Vi finner måter å belønne oss selv på når gode resultater oppnås, men straffer oss selv med dårlig samvittighet og enda strengere regimer hvis motsatt. Til slutt lider vi alle av “flink pike” syndromet, hvor alt annet enn å være nr.1 er utelukket.

audience-868074_1920
Bilde link

For tenk om vi bare kunne blitt fornøyd
La oss si at du har jobbet hardt for å få 10k følgere på Instagram, og en dag skjer det. Vil du bli fornøyd da? Mest sannsynlig. Men du vil trolig også fortsette å slite rompa av deg for å få enda flere følgere. For det er bare å innse det. Vi mennesker vil aldri bli helt fornøyde. Vi ønsker oss alltid mer enn det vi allerede har. Higet etter det uoppnåelige. Og attpå til er vi en generasjon som det forventes så mangt fra; både fra seg selv og de rundt.

Er du som meg: 21 år, pressa og litt stressa – så kan det være lurt å ta en reality sjekk med seg selv innimellom å spørre: Er det virkelig verdt det? Hvis ja, kast deg ut på bølgen og surf med. Hvis ikke, la være å stup ut på dypt vann. Ikke la dager bli til uker, og uker bli til år. Ikke heng deg på de som skapte presset i utgangspunktet. Sant skal sies, du vil ikke angre på at du faktisk ble best eller at du klarte å få A i snitt. Men du vil angre derimot på at du mistet deg selv på veien, hvis det å skulle være best i alt var det eneste som sto i hodet på deg. Tilslutt er det kun deg selv du kjemper en uovervinnelig kamp med. En kamp om å alltid bli enda litt bedre enn det du allerede er. Og det er da du er fucked. Dette kan vi ikke la skje med vår generasjon, selv om vi fikk utdelt fornavnet prestasjon.

Kjenner du deg igjen om å skulle prestere best?

– AES

18 thoughts on “21 år, pressa og litt stressa

  1. Bra innlegg! Ikke la deg stresse. Du har faktisk god tid. Såvidt jeg husker så fikk Carl Størmer sin første ordentlige jobb etter at han hadde passert 30.

    1. Tusen takk Kp 🙂 Ja ikke sant, der man kan se. Synes hvertfall det er viktig at man ikke lar presset ta overhånd.

  2. Utrolig bra innlegg! Kjenner meg veldig igjen, takk for at du tar det opp. Viktig tema som bør få en større plass i samfunnsdebatten.

    1. Så koslig med tilbakemelding, tusen takk Stine!:) Ja, jeg mener også at det er et viktig tema. Det er hvertfall viktig å minne seg selv noen ganger på at det ikke alltid er verdt det.

  3. Kjempe bra innlegg, Ane!! Det er så viktig å snakke høyt om dette. Mange tror nok at de er alene om å føle på presset, og at alle andre er flinkere eller bedre enn en selv, men dette angår faktisk en hel generasjon.

    1. Tusen takk Sarah!:) Jaa helt enig, det er et viktig tema å ta opp, for det er ikke alltid man er så flink selv til å tenke over det.

  4. Det var et fantastisk bra skrevet innlegg Ane! Du er ikke alene med disse tankene og følelsene. Og veldig bra du velger akkurat dette som tema om et problem i vårt samfunn siden det er så utrolig relevant. Jeg må selv si at det er akkurat dette som har vært og er min største utfordring, å gi meg selv litt rom for å slappe av og ikke alltid være så “flink pike”. Ta godt vare på de hyggelige stundene og nyt de små, men gode tingene i hverdagen og ikke kun hig etter de største prestasjoner og hvordan det kommer til å gi deg en effektiv men ganske så kort lykkerus. Jeg lærte det den vanskelige veien med å møte veggen og få bli ordentlig utbrent. Fremdeles føler jeg at jeg må minne meg selv på det daglig at det er lov å bare “leve” litt og gi rom til å bare være. Fint at du reflekterer over det og deler 🙂 takk

    1. Så koslig med kommentar Meea, det setter jeg veldig pris på! 🙂 Ja, jeg er helt enig. Det er veldig viktig at dette blir snakket om, for det gjelder så mange av oss..Uff det er ikke noe koslig å høre Mea, du må ikke slite deg helt ut! Det er absolutt lov å leve litt, og det er viktig at alle tar en reality sjekk innimellom. Igjen, tusen takk 🙂

  5. Utrolig bra skrevet, Ane! Tror man aldri vil bli fornøyd om man bare kjemper en kamp mot selv hele tiden om å være best i alt, som du sier. Veldig dagsaktuelt tema også! 🙂

  6. Fantastisk fint innlegg, jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Tror det er viktig å slippe seg selv løs å ikke presse seg selv så mye i kampen mot seg selv, akkurat som du skriver!

  7. Utrolig bra skrevet Ane !!! Tror de aller fleste unge kjenner seg igjen i dette. Ting har forandret seg raskere enn vi selv har lagt merke til. Det er viktig å ikke glemme lykkefølelsen vi hadde daglig, før vi fylte 16! Mange der ute som helt garantert ville betalt hele årslønnen for å få tilbake lykke og sunn helse 😉

  8. Kjempe bra skrevet Ane! Her tar du opp et tema som veldig mange sliter med å snakke om, men som er så viktig! Du ordlegger deg veldig fint og har mange gode poenger. Kjenner meg veldig igjen i det du skriver og blir faktisk litt inspirert selv! 🙂 Du er flink Ane!

  9. Bra innlegg Ane! Liker at du tar opp dette temaet. Vi hadde hatt godt av å snakke mer om dette 🙂

  10. Veldig godt skrevet, Ane 🙂 Dette er definitivt et tema det er viktig å snakke høyt om. Jeg kjenner at jeg relaterer meg til hva du skriver, faktisk i svært stor grad – og det tror jeg veldig mange andre gjør også. Jeg mener det kan være lurt å ta en pause inne i mellom, ta en pust i bakken, og kanskje ikke nødvendigvis se på hva “alle” andre gjør. Uansett: vi har utallige muligheter, og det er heller aldri for sent å “snu” 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *