Veien til drømmejobben

Visste du at hele 80% hater jobben sin? Vi har fått i oppgave av vår foreleser, Karl Phillip Lund, om å skrive et innlegg om vår drømmejobb, slik at vi unngår å havne blant disse. Så hva er egentlig min drømmejobb? Og hva skal jeg gjøre for å unngå å hate min fremtidige jobb?

Et snev av angst ilte gjennom kroppen min når vi fikk oppgaven om å skrive om drømmejobben. Ikke fordi jeg ikke vet hva den er. Tvert i mot, jeg har mange drømmer og ambisjoner for meg selv, og jeg skal snart fortelle om disse. Men for meg dreier det seg mer om jeg vil klare det. Er jeg god nok? For hvis det er slik at hele 80% hater jobben sin, da tenker jeg som så at de må virkelig ha klart å rote seg bort på veien. Veien til drømmejobben altså. Eller har det seg slik at de aldri turte å begi seg ut på den ferden?

«Du trenger ikke en plan i livet, men et kompass» – Carl Størmer

Forleden hadde vi, på Høyskolen Kristiania, gjesteforeleser Carl Størmer på besøk. Det var utrolig inspirerende å høre på en som hadde turt å prøve, feile, reise seg og prøve på nytt. Mitt inntrykk var at han hadde et pågangsmot som det suste etter. Selv hadde han en passion for jazz, og et hode for business; to komponenter som han, opp gjennom årene, hadde klart å kombinere.

Etter tre timer med denne mannen gikk det opp et lys for meg. Han elsket det han drev med og han kuttet ut det han ikke trivdes med. Han hadde nemlig et viktig budskap å komme med: man ikke trenger en plan i livet, men et kompass. Og som en tidligere digital markedsfører student påpekte: Et kompass er et tre der grunnpilaren i livet er stammen, og hver gren representerte en ny retning i livet.

Hit har kompasset ført meg idag

Jeg er 21 år, erfaring fra salg i over fem år og har studert både i og utenfor Norge. Kompasset har med andre ord dratt meg i flere ulike retninger; basert på mine egne avgjørelser og instinkter. Hittil har noen av valgene vært tilfeldigheter, og andre ikke. At jeg startet å jobbe innenfor familiebedriften i Lillestrøm var neppe en tilfeldighet. Det var ikke valget om å studere Fashion Management & Entrepreneurship i New York heller. New York har, så lenge jeg kan huske, vært en drøm for meg – en drøm som gikk i oppfyllelse.

Søknaden til Markedshøyskolen var faktisk, i utgangspunktet, en tilfeldighet. Jeg måtte søke om studieplass mens jeg levde i en boble i New York. Da virket Norge og en bachelorgrad ganske så fjernt, samtidig var jeg motivert til å begynne allerede til høsten igjen med å studere. Og jeg visste sånn ca hva jeg ville gjøre. Drømmen om å studere mote la jeg allikevel igjen i New York, med innstilling om at jeg vil finne tilbake til den engang i fremtiden. Derfor ville jeg prøve ut andre ting som interesserte meg: fotografi, journalistikk, medier og kommunikasjon. Det var sistnevnte jeg endte opp med å studere  – noe jeg neppe tror er en tilfeldighet den dag i dag.

Hva er min drømmejobb?
Når jeg virkelig drømmer meg bort befinner jeg meg fortsatt i New Yorks travle gater. Min lidenskap for den byen kan ikke beskrives. Som nevnt bodde jeg der i fire måneder av mitt liv, fire måneder jeg vil ta med meg for resten av livet. Jeg fikk være en del av den ville jungelen som man ellers bare hører om eller ser på film. Man skal ikke se bort i fra at jeg vil reise tilbake over en periode, ettersom dette er en del av min drøm. Samtidig så vil min base alltid være i Oslo/Akershus område. Uansett hvor store mine drømmer er finner jeg alltid ut at borte er bra, men hjemme, på alle mulige måter, er best.

I mitt hode er jeg, en gang i fremtiden, en ”busy business woman”. Alltid på farta. Hehe neida. Men egentlig joda. Drømmen om å bli kommunikasjonsrådgiver for et PR-byrå, konsulent for en moteredaksjon eller kommunikasjonsansvarlig for en virksomhet tror jeg innebærer en travel hverdag.

Hverdagen består av variasjon og samarbeid. På mandag befinner meg utenlands i kundemøter, mens på tirsdag er det en ”vanlig” kontordag. Fleksibilitet, lange arbeidsdager og krevende arbeidsperioder funker for meg. Samtidig er jeg opptatt av at kaffepausen vil være viktig for å danne en god internkultur og relasjoner med sine kolleger. Det må være rom for å spørre om hjelp fra nabodesken, og vice versa.

Min drømmejobb består av å kombinere de overnevnte aspektene, på lik linje med Størmer; min passion for mote i takt med et nysgjerrig hode for PR- og kommunikasjon. Jeg er også opptatt av digitalisering og nytenkning, noe som er utgangspunktet for at jeg valgte digital markedsføring som valgfag i utgangspunktet. Hittil har jeg brukt mitt kompass og funnet noen potensielle retninger videre på reisen. Om mine drømmer vil realiseres gjenstår å se, og man vet heller aldri hvilke andre muligheter som dukker opp på veien. En ting er hvertfall sikkert:

”Du er din egen lykkessmed”

For hvis det har seg sånn at 80% hater jobben sin, så tenker jeg som så at de må ha virkelig stilt kompasset i gal retning. Eller har det seg bare sånn at vi mennesker er redd for å prøve å lykkes? At vi trives best, slik som Maslows behovspyramide indekserer, nederst i pyramiden om primære behov og sikkerhet. Da tør vi jo ikke å klatre høyere enn til steg nummer to på stigen, og veien opp til det femte leddet om selvrealisering blir tøff. Våre behov for en trygg jobb med en sikker inntekt er jo tross alt viktigere enn realisere vår drømmer. Men på samme tid; er vi ikke også ansvarlige for vår egen lykke, og handler ikke det igjen ofte om å følge sine drømmer?

-AES

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *