Uber: Elsket av folket, en trussel for markedet

Uber er en persontransporttjeneste som har vokst enormt på kort tid. Mens 26.000 Uber-biler opererer i New York, finnes det “bare” 13.600 yellow cabs. Uber er en del av det nye fenomenet delingsøkonomien; et fenomen noen jubler for, og andre frykter. En ting er sikkert og det er at Uber har kommet for å bli, men vil Uber kunne bli den dominerende aktør innenfor transportnæringen? 

uber og taxi

Link til bilde

Hva er Uber?
Uber utvikles og driftes gjennom en mobilapplikasjon som setter sjåfører og passasjerer i kontakt med hverandre. Betalingen foregår gjennom den samme appen, og man trenger ikke betalingskort eller kontanter. Etter endt tur vil sjåføren komme med en anmeldelse om deg som passasjer, og omvendt.

Uber tilbyr ofte billigere reiser enn hva tradisjonelle taxiselskaper gjør, og ifølge DN har dette ført til massedemonstrasjoner og søksmål fra taxieiere og myndigheter verden over. 

Delingsøkonomi og dens tillitsystem
Delingsøkonomi kan defineres som ”an economic system of decentralized networks and marketplaces that unlock the value of underused assets by matching needs and haves, in ways that bypass traditional institutions” (collaborativeeconomy.com). Uber og utleiertjenesten Airbnb er synonymt med delingsøkonomien, og kan forstås som disruptive innovasjoner som skaper handlekraftig alternativer til de dominerende aktørene i bransjene de har inntatt. Det som imidlertid er interessant er hvordan Uber som tilbyder av transport verken eier biler eller transportmidler; de eier bare selve plattformen der tjenestene utveksles gjennom. Så når Uber har en verdi på over 40 milliarder dollar (mars 2015), hva kommer det av da, når de ikke eier et eneste kjøretøy? Jo, det omhandler, ifølge Krokan, nemlig størrelsen på tjenestetilbudet og antall brukere av tjenesten.

Det som nemlig har skapt grunnlag for delingsøkonomiens suksess omhandler brukerens tillit til hverandre. Å dele noe betyr at vi gjør våre ressurser disponible for andre, så når man registrerer seg som sjåfør for Uber blir man en del av deres delingskultur, med sine private eiendeler. Det som er nøkkelen til å ville dele er at vi har tillit til dem som får tilgang til våre ressurser. Ifølge Botsman kan tillit måles gjennom omdømme, basert på åpenhet om tidligere transaksjoner, der personens rykte praktiseres av en tredjepart. Det er viktig å huske at ikke alle har redelige hensikter ved bruk av slike tjenester. Men til tross for risiko så hevdes det at fordelene av å være en del av slike systemer er større enn ulempene. Man ser her at det utvikles en ny samfunnsmessig infrastruktur for sosial samhandling, som gjør at vi løser oppgaver på andre måter enn det vi har gjort tidligere i et tradisjonelt marked.

I tråd med tillit så kreves det imidlertid at det finnes en kritisk masse med brukere som finner tjenesten så nyttig at de ønsker å være en del av den. Ved å være medlem i slike nettverk, så skapes det positive eksterne effekter ettersom vi deler informasjon og opplevelser med hverandre. Jo fler som er en del av et nettverk, jo lettere er det å skape tillit til andre – også med helt totalt fremmede mennesker.

 

IMG_1025

Skjermdump

Transportnæringens jernteppe
Når man benytter seg av tjenester som Uber kan det virke som en lang vei tilbake til de gamle trakter. Nye måter å konsumere varer og tjenester på skulle vise seg til å løse våre problemer lettere enn noen gang og enklere senke våre transaksjonskostnader.

Men selv om delingsøkonomien har skapt jubel og tilfredshet blant de fleste forbrukere, slik Uber og Airbnb har gjort, la det etablerte markedet seg naturligvis på offensiven. Uttalelser om at delingsøkonomien innbyr til svart arbeid, skattesvikt og brudd på Yrkestransportloven har oppstått. Og flere foreninger og forbund har også gjort opp sin mening om det nye fenomenet, der f.eks. LO-leder Gerd Kristiansen uttaler seg om et løsarbeider samfunn.

Uber kom som et overraskende moment for de etablerte. Angrepet oppsto fra siden; et angrep som ble vanskelig å håndtere, men enkelt å kritisere. Ettersom Uber begynte å ta over deler av markedet, gikk fagforeninger og drosjenæringen ut med som advarsler til befolkningen, og anmeldelser om lovbrudd. Det ene tilfellet førte til rettsak, men Uber-sjåføren ble frikjent på grunn av at tjenesten ikke anses til å rette seg mot publikum på et offentlig sted; noe som er et krav i yrkestransportloven. Allikevel hevder selv Uber-sjef i Norge Carl Edvard Endresen, at de befinner seg i en gråsone, der det kreves ordninger om et tydelig lovverk.

På denne måten har det senket seg et jernteppe over transportnæringen i Norge. Vi står idag oppi et dilemma, hvor den ene aktøren har skutt fart inn i et marked med sine nye, innovative forretningsmodeller. Til tross for strid mellom teknologi og lovverk, så ser det ut til at tjenester som Uber har vært et etterlengtet behov; et behov som nå i etterkant trolig vil være vanskelig å ta i fra folket igjen. 

street-scene-863440_960_720 (1)
Link til bilde

Hvor vil dette føre oss?
Dagens dilemma om hvordan Uber og Drosjenæringen skal driftes side om side, er allikevel ikke helt umulig å gi svar på. Selv er vår egen statsminister Erna Solberg optimistisk til utviklingen, og er positiv til at skatteordninger ved Uber kan løses ettersom alt gjøres gjennom en mobilapplikasjon. Drosjenæringen tar også opp kampen mot Uber med et betalingssystem gjennom mobil, i samarbeid med DNB og deres transaksjonsapp ‘Vipps‘.

Om det så skulle fungere at både Uber og Drosjenæringen skal kunne overleve i markedet, så oppstår det allikevel andre bekymringer om hvordan delingsøkonomien og Uber vil påvirke arbeidsmiljøloven. Tematikken kan derfor tolkes som et dilemma ettersom utsiktene for faste arbeidsplasser og gode vilkår er uklare. Vil alle om 10-15 år jobbe som selvstendig næringsdrivende? Vil de fleste sitte uten fast arbeidsstilling?

Det finnes fortsatt ubesvarte spørsmål knyttet til delingsøkonomien og Uber, og ikke alle kan besvares helt enda. Som Krokan påpeker i sin bok “Nettverksøkonomien”, så er ikke lovverket godt nok utarbeidet til å ta i mot innovasjoner, og dermed oppstår det kollisjon mellom samfunnet og nye teknologier, slik vi har sett i denne sammenheng. Hvem som vil dominere transportnæringen i fremtiden er heller ikke så lett i gi et svar på enda. Men en ting er hvertfall sikkert, og det er slik Erna Solberg sier det:

”Delingsøkonomien har kommet for å bli en viktig del av fremtiden, og den kan vi ikke forby”. – Erna Solberg

Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn: Om utviklingen av nye digitale tjenester. 1.Utg. Oslo: Cappelen Damm AS.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *