Slik har teknologien endret måten vi hører musikk på

Nostalgi er ordet, når jeg tenker på musikk gjennom min oppvekst. Jeg husker det som det var i går da jeg og familien pleide å ta turen innom den lokale musikkforretningen på lørdager. Like spent var jeg hver gang da jeg huket tak i den nyeste “Hits for Kids” CD-en for å lytte, med de store hodetelefonene i butikken. Som stolt eier av Walkman (discman), var det like stas hver gang jeg fikk tilført ny musikk til den fascinerende musikkspilleren jeg kunne bære med meg rundt. På den tiden var musikk en stor del av hverdagen, og det er den fortsatt. Men på en helt annen måte. Og jeg hadde lite peiling da på faktisk hvor annerledes musikkopplevelsen skulle bli i de kommende årene; en fascinasjon jeg i dette innlegget har gjort meg opp noen tanker om.

   Skjermbilde 2016-05-31 kl. 17.46.14
Link til bilde

Musikk fra privat- til et kollektivt gode
Tilbake til Mozart og Beethovens tid var det kun én måte å oppleve musikk på; man måtte være tilstede når noen spilte eller sang for dem, og når opptredenen var ferdig, var også musikken over. Senere, når fonografen, så radioen og etterhvert plater- og platespillere kom, ble det mulig å gjenskape musikken uten å måtte være tilskuer til artistens fremførelse. I utgangspunktet så finnes det lite fellesstrekk med Mozarts komposisjoner og musikk spilt fra kassett- og platespillere. Full tilstedeværelse og fysisk oppmøte var nødvendig den gang, mens med sistnevnte ble og fortsatt blir musikken lyttet til mens vi gjør noe helt annet. Til tross for sine ulikheter så har de, med unntak av radioen, allikevel noe til felles; de har nemlig et felles gode.

Arne Krokan (professor ved Høyskolen Kristiania) beskriver i sin bok, “Det friksjonsfrie samfunn” at musikerens opptredener og musikkplater har et fellesstrekk kalt privatgoder. Dette betyr at de to vidt forskjellige musikksortene har mulighet til å ekskludere noen fra å oppleve musikken eller å høre på den samme plate som en selv, samtidig. På denne måten kunne man enkelt ta betalt for den fysiske varen.

“Hvorfor skulle brukerne betale, når de kunne få tilgang til det samme uten å betale?”

Makten flytter seg
Det er først når musikken ble digital og endret til et mp3- format, at musikkbransjen sto ovenfor utfordringer ved å opprettholde kontantstrømmen. Uten et fysisk medium var det nå mulig å flytte musikken. Med dette oppsto det fildelinger, der musikken lå spredt på servere og hos brukere over hele verden. Det oppsto da et kollektivt gode, men på feil premisser. Dette var starten på en lang kamp for å opprettholde plateselskapenes forretningsmodeller; og uten hell før forretningsmodellene ble snudd på hodet.

Fra å eie, til å leie
Det var ikke før at musikkbransjens mest innovative kom på banen at man endelig kunne ta betalt igjen, men denne gangen gjennom et kollektivt gode. Resultatet av å vike vekk fra den tradisjonelle forretningsmodellen ble en suksess, og førte til at vi fikk tjenester som Spotify, Wimp (nå kjent som Tidal) og Itunes m.fl. Spesielt den svenske tjenesten Spotify skapte revolusjon i bransjen med sin nytenkende forretningsmodell om å kunne leie musikken uten å måtte eie den. Det var først da egenskapen av et kollektivt gode kunne rettferdiggjøres; det ble ikke mulig å utelate noen fra å bruke strømningstjenestene, et fellespunkt for musikk ble møtt og musikkbransjens mulighet til å gjenvinne sin fortjente makt i markedet ble oppnådd.

IMG_6080Foto: Privat

Min bruk av streamingtjenester
Som nevnt bestod mine barndomsår av Walkman, CD-spillere og Boomblastere. Jeg husker at jeg synes det var helt magisk at kun én CD hadde mulighet til å inneholde så mange ulike sanger. Hvor befant de seg hen på den tynne skiva? Lite visste jeg om at kvaliteten også kunne endres til det bedre. Etter mange år med dårlig nedlastninger av mp3-filer (guilty), var det ingen vei tilbake når jeg først ble introdusert for Spotify. Plutselig ble kvalitet et viktig kriterium, og kunne ikke sammenlignes med det nye fenomenet som kom til live. Det var kanskje den aller viktigste grunnen til at jeg selv ble en aktiv bruker av Spotify og SoundCloud. Idag handler det om så mye mer enn bare kvaliteten. Brukervennligheten er også nemlig ikke til å sammenlignes; noe som kanskje ikke er så rart ettersom fildelingstjenestene i utgangspunktet var ulovlig.

“På sett og vis leter man etter en tvilling i systemet, en som er lik en selv”

Det jeg imidlertid liker best ved bruk av strømningstjenester som Spotify, omhandler det som Krokan kaller for nettverksgoder. Dette skiller seg fra kollektive goder ved at de i tillegg har positive eksterne effekter. På den måten kan vi dele musikken vår og spillelister med andre, samtidig som vi kan få oversikt og få tildelt skreddersydde spillelister som egner seg for hvert enkelt individ. En slik prosess kalles på fagspråket for Collaborative filteringhvor ideen er at personer som har like forbruksmønstre som en selv, ikke er avgrenset av et geografisk område. Musikken har blitt global, som betyr at vi kan dele musikkopplevelsen med hvem vi vil, når vi vil.

Hva skjer med musikken i fremtiden?
Det er lite som tyder på at streaming tjenestene vil forsvinne med det første. Hvem vet, kanskje under Mozart sin storhetstid trodde folk at det var sånn det skulle være for alltid? Det er alltid vanskelig å svare på hvor lenge en teknologi og innovasjon vil vare, men man skal ikke se bort i fra at det er noen, akkurat på dette tidspunktet, som jobber med noe helt annet, nytt og spennende. Og vi må heller ikke glemme at gode, gammeldagse LIVE-opptredener fortsatt er populært. Uten å spekulere for mye, så er faktumet det at mennesker er sosiale vesner som liker å vise frem de vi gjør; vi liker å dele våre musikkopplevelser med de rundt. Dette gjelder ikke bare musikk og vi finner collaborative filtering og nettverksgoder også når det er snakk om å dele informasjon om eget liv og nyheter i samfunnet. Derfor later det trolig til at et kollektivt gode med positive eksterne effekter har kommet for å bli. Men en viktig forutsetning for fremtidens musikkbransje handler imidlertid om at forretningsmodeller må trå i samme takt som teknologien; slik at vi kan unngå slike uheldigheter som vi allerede har erfart.

Kilder:
Krokan, Arne. 2015. Det friksjonsfrie samfunn. Cappelen Damm AS.

Krokan, Arne. 2013. Nettverksøkonomi. 1. Utg. Oslo: Cappelen Damm AS.

 

One thought on “Slik har teknologien endret måten vi hører musikk på

  1. Hei Ane! Synes innlegget ditt er veldig bra. Spennende at du har fått med en historisk utvikling, samt teori i innlegget ditt, uten å gjøre det “kjedelig”. Jeg likte særlig godt at du avsluttet innlegget ditt med din egen bruk av streamingstjenester. Dette satte et personlig preg innlegget. For å heve innlegget ytterligere kunne det vært interessant å belyst leseren om når musikken ble digital – at årstall ble synliggjort for å belyse den teknologiske- og musikk utviklingen ytterligere og hvordan disse har utviklet seg sammen. Men, et innlegg jeg likte veldig godt 🙂 Stå på!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *